Når to generasjoner får lede eierskapet sammen, møtes erfaring og fremtidsperspektiv. Det kan være krevende, men også en betydelig kilde til verdi.
To perspektiver på det samme eierskapet
I et generasjonsskifte er det lett å få øye på forskjellene.
Den ene generasjonen har gjerne brukt flere tiår på å bygge virksomheten. De kjenner historien, menneskene, markedet og valgene som har formet det som står i dag. De vet kanskje også hva som har vært prøvd før, og hva som ikke fungerte.
Den neste generasjonen kommer med andre erfaringer. De har et annet blikk på teknologi, samfunn, marked og nye forretningsmodeller. De skal ikke bare forvalte det som er bygget, men også leve med konsekvensene av dagens valg i mange år fremover.
Hva om nettopp disse forskjellene er noe av det mest verdifulle familien har?
Den sittende generasjonens nærhet til virksomheten og historien bak kan gi et viktig perspektiv på hva som faktisk skaper verdi. Når du har vært tett på en virksomhet gjennom mange år, ser du sammenhenger som ikke nødvendigvis finnes i regnearkene.
Du kjenner kulturen, kundene, relasjonene og de mer usynlige verdiene som er bygget over tid.
Det kan også ligge mye læring i hvorfor virksomheten har blitt som den har blitt. Ikke alt som ser gammelt ut, er utdatert. Noe er der fordi det har fungert – kanskje gjennom flere konjunkturer, kriser og generasjonsskifter.
Samtidig kan nettopp nærheten til det etablerte gjøre det vanskeligere å se hva som er i ferd med å endre seg.
Her kan neste generasjon tilføre noe annet.
De kommer ofte med større avstand til historien og dermed et friere blikk på hva virksomheten kan bli. De kan se muligheter som ikke var relevante da virksomheten ble etablert. De kan ha kompetanse på teknologi, bærekraft, digitalisering, nye markeder eller andre områder som blir stadig viktigere.
Og kanskje viktigst:
De skal leve med eierskapet i fremtiden.
Det betyr ikke nødvendigvis at de alltid vet best. Men de har et annet perspektiv på hvilke valg som vil være riktige om ti, tjue eller tretti år – for virksomheten, familien og kommende generasjoner.
Fra generasjonskamp til generasjonskraft
Utfordringen oppstår når forskjellene blir tolket som motsetninger.
Erfaring kan oppleves som forsiktighet. Nye ideer kan oppleves som utålmodighet. Den ene kan tenke at den andre ikke forstår. Den andre kan tenke at den første ikke tør å endre.
Da blir spørsmålet fort:
Hvem har rett?
Et mer verdiskapende spørsmål kan være:
Hva ser du som jeg ikke ser?
Det er et enkelt spørsmål, men det krever noe av begge.
Den sittende generasjonen må være villig til å være nysgjerrig på hva den neste ser, også når det utfordrer etablerte sannheter.
Neste generasjon må på sin side være villig til å være nysgjerrig på hva erfaringene bak dagens valg kan lære dem, også når de selv ville gjort ting annerledes.
Det handler ikke om å være enige om alt.
Det handler om å være genuint interessert i hva den andre ser fra sitt ståsted.
Verdien ligger i kombinasjonen
Når generasjonene klarer å bruke forskjellene sine konstruktivt, kan de sammen få et bredere beslutningsgrunnlag enn hver av dem ville hatt alene.
Den ene kan spørre:
Hva har vi lært av det vi har bygget?
Den andre kan spørre:
Hva må vi gjøre annerledes for at det skal være verdifullt også i fremtiden?
Sammen kan de stille et tredje spørsmål:
Hvordan kan vi bruke det vi har lært, til å skape det vi trenger fremover?
Det er her generasjonssamarbeidet kan bli mer enn en overgang fra én generasjon til den neste.
Det kan bli en måte å styrke eierskapet på – her og nå, samtidig som man bygger for fremtiden.
Eierskap handler også om relasjoner
Det er lett å snakke om generasjonsskifte som et spørsmål om aksjer, roller og kontroll. Men i familieeide virksomheter handler det også om relasjoner.
Foreldre skal gi fra seg noe de har brukt store deler av livet på å bygge. Barn skal ta ansvar for noe de kanskje ikke selv har valgt, men som de ønsker å føre videre og utvikle.
Det krever tillit begge veier.
For den eldre generasjonen kan det være en øvelse i å slippe til, uten nødvendigvis å slippe alt.
For den yngre generasjonen kan det være en øvelse i å ta ansvar, uten nødvendigvis å måtte gjøre alt på sin egen måte.
Når dette lykkes, kan det oppstå en form for eierskap der generasjonene ikke konkurrerer om å definere fremtiden, men bidrar med hver sin del av den.
Den ene generasjonen bærer med seg det som har vært. Den andre bærer med seg det som kan bli. Eierskapets styrke kan ligge i å koble de to.
Et spørsmål å ta med inn i neste samtale
Kanskje trenger ikke generasjonssamarbeid først og fremst flere svar. Kanskje trenger det bedre spørsmål.
Prøv for eksempel å sette dere sammen og spørre:
Hva ser du som jeg ikke ser?
Ikke for å overbevise hverandre.
Ikke for å finne ut hvem som har rett.
Men for å forstå hva den andre ser – og hva dere sammen kan få øye på.
Det kan være et godt sted å begynne når målet ikke bare er å overføre et eierskap, men å utvikle det videre.
