Fra styrebord til kjøkkenbord – forskningen innen family business har skiftet fokus

I mange år handlet forskning på familiebedrifter først og fremst om eierskap, styring, skatt, strategi og generasjonsskifter. Spørsmålene forskerne stilte var ofte: Hvordan bør eierskapet organiseres? Hvordan sikrer man en vellykket overføring til neste generasjon? Hvordan påvirker familieeierskap lønnsomhet og vekst?

Disse spørsmålene er fortsatt viktige. Men de siste årene har det skjedd noe interessant innen family business-forskningen.

I stadig større grad har forskernes oppmerksomhet flyttet seg fra selskapet til menneskene. Fra struktur til relasjoner. Fra eierskap til familiedynamikk.

Det er kanskje ikke så overraskende. Familiebedrifter er tross alt den eneste virksomhetsformen der de samme menneskene typisk er knyttet sammen gjennom både kjærlighet, historie, lojalitet, makt, arv og økonomi.

Mens tradisjonell ledelsesforskning gjerne har sett på organisasjoner som systemer og strukturer, begynner stadig flere forskere å betrakte familiebedrifter som relasjonelle systemer. Det betyr at kvaliteten på relasjonene mellom familiemedlemmer ikke lenger ses som et «mykt» tema ved siden av forretningen. Den ses som en del av selve forretningen.

Fra governance til familiedynamikk

Et godt eksempel på denne utviklingen finner vi i nyere forskning publisert i Family Business Review, det mest anerkjente tidsskriftet på feltet.

I en omfattende gjennomgang av 74 studier konkluderer Virk og kolleger (2024) med at sosiale utvekslinger; tillit, gjensidighet, lojalitet, støtte og opplevd rettferdighet, er helt sentrale for hvordan familiebedrifter fungerer. Forskerne argumenterer for at slike relasjoner påvirker både individene, familien og virksomheten som helhet.

Samtidig peker Kidwell og kolleger (2024), etter å ha gjennomgått 160 studier på tvers av flere fagområder, på at mange utfordringer i familiebedrifter ikke oppstår i virksomheten, men i familierelasjoner som eksisterte lenge før personene gikk inn i bedriften. Konfliktmønstre, kommunikasjon, søskenrivalisering og gamle familieroller følger ofte med inn i eierskapet og inn på arbeidsplassen.

Dette representerer et tydelig skifte i forskningen.

Der man tidligere kunne spørre:

Hvordan organiserer vi eierskapet?

spør man nå oftere:

Hvordan påvirker relasjonene våre virksomheten?

Hvorfor skjer dette skiftet nå?

Det finnes flere mulige forklaringer.

For det første har mange familiebedrifter blitt mer komplekse. Flere generasjoner er involvert samtidig. Eierskapet er spredt på flere grener av familien. Søsken, søskenbarn og svigerfamilie blir del av samme system.

For det andre har forskningen fått bedre verktøy til å studere familier som sosiale systemer. Family business-feltet henter i dag inspirasjon fra psykologi, familieterapi og familieteori i langt større grad enn tidligere.

For det tredje ser forskerne stadig tydeligere at mange av de viktigste beslutningene i familiebedrifter ikke kan forklares fullt ut gjennom økonomiske modeller alene.

Hvorfor blir en datter valgt fremfor en sønn?

Hvorfor blir et generasjonsskifte utsatt i årevis?

Hvorfor oppstår konflikter rundt tilsynelatende små spørsmål?

Hvorfor lykkes noen familier med å samarbeide gjennom generasjoner, mens andre går i oppløsning?

Svarene ligger ofte i relasjonene.

Det som bygger bedriften, kan også rive den ned

Noe av det mest fascinerende den nyere forskningen peker på, er at de samme relasjonene som skaper styrke også kan skape sårbarhet.

Tillit kan gi raske beslutninger.

Men tillit kan også gjøre det vanskelig å stille kritiske spørsmål.

Lojalitet kan skape utholdenhet gjennom kriser.

Men lojalitet kan også føre til at konflikter feies under teppet.

Sterke familiebånd kan gi langsiktighet.

Men de kan også gjøre det vanskelig å skille mellom familiens behov og virksomhetens behov.

Kidwell og kolleger beskriver hvordan nettopp egenskaper som tradisjonelt har blitt framhevet som familiebedrifters styrker; nærhet, lojalitet og sterke bånd, i enkelte situasjoner også kan bidra til dysfunksjonelle mønstre dersom de ikke balanseres godt.

Har vi stilt feil spørsmål?

Kanskje er ikke det viktigste spørsmålet lenger:

Hvordan skal vi organisere familiebedriften?

Kanskje er det viktigere å spørre:

• Hvordan snakker vi sammen når vi er uenige?
• Hvilke roller har vi tatt med oss fra familien inn i virksomheten?
• Hvilke konflikter er egentlig forretningsmessige, og hvilke handler om noe helt annet?
• Hvordan bygger vi tillit mellom generasjonene?
• Hvordan skaper vi psykologisk trygghet i en familie som også driver en bedrift?

Dette er spørsmål som i økende grad står sentralt i den internasjonale forskningen.

Og kanskje er det nettopp her familiebedriftenes fremtid ligger.

Ikke bare i strategier, styringsmodeller og eierskapsstrukturer, men i kvaliteten på relasjonene mellom menneskene som skal leve med dem.

For hvis nyere forskning peker i én tydelig retning, er det denne:

Familiebedriftens største konkurransefortrinn og største risiko er ofte de samme relasjonene.

Kilder

• Virk, R., Corner, A.J., Combs, J.G. & Jaskiewicz, P. (2024). Social Exchanges in Family Businesses: A Review and Future Research Agenda. Family Business Review. (Sage Journals)
• Kidwell, R.E., Eddleston, K.A., Kidwell, L.A., Cater, J.J. & Howard, E. (2024). Families and Their Firms Behaving Badly: A Review of Dysfunctional Behavior in Family Businesses. Family Business Review. (Sage Journals)

Artikkelen er skrevet av Nordic Family Office, med hjelp av chatgpt, og er i hovedsak basert på publisert innsikt fra Sage Journals, med tilhørende kilder.